Ferdig for denne gang! Det er ikke før nå, etter 3 måneder med leirejobbing at jeg føler at jeg kan forme leira slik jeg vil. Utviklingen har vært stor, prosessen har vært lang og resultatene har vært overraskende.
Den største overraskelsen kom da første glasurbrann var ferdig, og ingenting hadde fått farge. Heldigvis hadde jeg ikke glasert noen av de endelige produktene mine, så når den nye glasuren kom, brukte jeg bare den. Før jeg la på glasur på det endelige produktet testet jeg glasuren på prøvene mine, og på resultatene så jeg at jeg hadde lagt på litt for lite glasur. Derfor økte jeg mengden på det endelige produktet.
Ovenfor ser du sluttresultatet (minus en flis som skal brennes). Jeg skulle gjerne nå gjerne lagd nye, ettersom jeg nå vet mer om hvordan leira, begitringen og glasuren oppfører seg. Hvis jeg hadde lagd de nå hadde nok resultatet været mer lik ideen, men altfor ille ble det ikke.
Flisene fikk den eventyrlige, magiske skogfølelsen jeg var ute etter, selv om glasuren endret fargen på begitringen. Før glasurbrann var det enda mer variasjon i fargen, ettersom jeg hadde blandet meg fram til ulike grønntoner ved å mikse begitring. En ting jeg ville ha gjort anderledes, er at jeg ville hatt flisene i press lenger. De første flisene hadde jeg i tungt press i 5 dager, men de sprakk, så da valgte jeg å ha de siste i 3 dager med lett press(en treplate over). Dette ble nok et litt for lett eller for kort tid, siden de bøyde seg uansett. Jeg ville nok også lagd enda tydeligere tekstur, på noen av trærne ettersom begitning og glasur tettet teksturen igjen litt.
Mini-krukken ble relativt fin i form (noen ujevnheter, men greit ettersom jeg ikke er keramikker), men fargen på glasuren ble helt anderledes en forventet. Jeg så for meg en liten Ole Brumm inspirert krukke, men gulfargen ble mye lysere enn forventet. Brunfargen jeg lagde (blandet glasur) endret ikke farge i det hele tatt, noe jeg ville tro den ville og ble derfor ikke helt riktig. En annen ting som også overasket var at bunnen på krukken ble rødaktig. Jeg hadde trodd at den gule glasuren ville dekke dette, men det gjorde den ikke. Etter å ha sett resultatet tror jeg nå jeg enten ville ha blandet begitning og tatt blank glasur over, eller blandet glasur til ønsket fargen (ville ha lagd noen prøvelapper først).
Leire er et spennende materiale, men tar tid å mestre. Det er mange ulike muligheter for bruk av leire i skolen, og derfor er det kanskje lurt å sette opp noen rammer barna skal følge. Det kan være at man bare bruker en metode, eller at de skal lage en bestemt gjenstand (eks. bolle, kopp osv.).Ved å ha noen enkle rammer å forholde seg til blir det lettere for læreren og elevene. Når man jobber med leire med barn, vil opprydding ta tid. Det skal vaskes, ryddes og lagres et sted, så husk å beregne god tid til rydding. En annen ting som kan være lurt er at du første time med leire, lar barna leke seg fram og bli kjent med leira. Dette gjør at de får eksperimentert, og kommer fram til interessante resultater. En smart løsning er også å ha laget noen modeller, eller å vise bilder slik at de blir inspirert.
Selv om jeg har hatt erfaring med leire før, var det som å starte på nytt nå. På folkehøyskolen drev jeg mest med støping, noe som ikke lønner seg å gjøre med en stor klasse, ettersom enten alle må lage en gipsform eller man må vente på tur. Jeg kunne teknikkene teoretisk fra før, men det er noe helt annet å bruke dem. Øvelse gjør mester, og jeg ser stor framgang fra første samling til sluttresultatet mitt.
A messy mess 